Nytt Norsk Tidsskrift
Datos de la Revista
| Tipo | JOURNAL |
|---|---|
| Editorial | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget (NO) |
| ISSN | 0800-336X / 1504-3053 |
| OpenAlex | S4210179700 |
| MAG | 4210179700 |
| Total de publicaciones | 214 |
| Periodo de cobertura | 2002 - 2026 |
| País | NO |
| Idioma | EN |
| Citada por | 1 |
| Factor de impacto | 0.22 |
| Índice h | 1 |
"Nytt Norsk Tidsskrift" is a generalist Norwegian academic journal that typically covers a broad range of topics in the humanities and social sciences. As such, it can feature content with regular, though not central, anthropological intersection
Climate Change Communication and Perception · Cultural Industries and Urban Development · Education, Healthcare and Sociology Research · Electoral Systems and Political Participation · Ethics and Legal Issues in Pediatric Healthcare · European and International Law Studies · European Union Policy and Governance · Gender Politics and Representation · Historical and Archaeological Studies · Historical and Contemporary Political Dynamics
Nordisk rettighetsutvikling fra periferien
Daniela Alaattinoğlu mottok i 2025 Nils Klim-prisen. Nytt Norsk Tidsskrift trykker her hennes foredrag fra Nils Klim-symposiet under Holbergdagene i Bergen 3. juni 2025
Den stille makten
Pengeutdelende stiftelser deler årlig ut milliardbeløp og setter dermed tydelige spor i norsk samfunnsliv. De har fått en ny og viktig rolle i Norge etter årtusenskiftet. Eksempler som Fritt Ord og sparebankstiftelsene viser hvordan økt utdelingskapasitet, profesjonalisering og nye rammevilkår har gitt stiftelsene større definisjonsmakt og påvirkning på kultur, frivillighet og samfunnsutvikling – men i det stille, uten en offentlig debatt. Hva gj…
Drømmen om SMK
Sikkerhetspolitikken fikk i 2025 en sterkere overordnet stilling i styringen av Norge, med etableringen av en nasjonal sikkerhetsrådgiver ved Statsministerens kontor. Artikkelen argumenterer for at dette synliggjør et brudd i tenkningen om samordnet sikkerhet og beredskap i Norge. Artikkelen analyserer utredninger og forskning om tverrsektoriell samordning og viser at i løpet av 25 års antatt kontinuitet i kravet om mer enhetlig styring har det f…
Imperativer for å forestille oss fremtiden på nytt
Gayatri Chakravorty Spivak mottok Holbergprisen i 2025. Nytt Norsk Tidsskrift trykker her hennes Holberg-forelesning, avholdt i Bergen 4. juni 2025
Folkeåndens tilbakekomst
Artikkelen tar utgangspunkt i en analogi mellom samtidens postliberale virkelighet og 1800-tallets nasjonalisme: Har folkeånden, manet fram i nasjonalismens storhetstid, vendt tilbake? Nasjonen og det åndeliges betydning i forsvaret av det liberale demokratiet er tema for flere pågående debatter i Norden. Sannsynligvis vil problemstillingen øke i intensitet i årene framover, særlig med tanke på det kommende Nasjonaljubileet i 2030. Med utgangspun…
Digitalisering i Skole-Norge 1997–2018
Artikkelen gir et innblikk i digitaliseringen av Skole-Norge, et lite utforsket område av nyere norsk utdanningshistorie. Den tar utgangspunkt i to nasjonale initiativ, Nasjonalt nettverk for IT i utdanningen (1997–2010) og Senter for IKT i utdanningen (2010–2018) og bygger på dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører fra denne perioden. Ved å undersøke tidligere tilnærminger til digitalisering i norske skoler diskuterer artikkelen hvor…
Virkelig viktig villmark
Hva gjør internettmemer med samfunnsdebatten
Grensen mellom det digitale og det analoge blir stadig mer porøs, og memer og andre referanser fra internett finner veien til redaktørstyrte medier og analoge talerstoler. Denne artikkelen undersøker hva slags former for samfunnsdebatt memer legger til rette for, slik som bruk av avkortede argumenter, bruk av det personlige som argument, fremkalling av diskursive fellesskap og bruk av humor som avsporing og agn. Artikkelen diskuterer hvordan poli…
Verdensmester i likestillingsdebatt
Hjelp! Det er borebiller i bokhyllen
Berkeley. Notater fra et annet USA
Matsikkerhet nedenfra
I ei tid prega av kriser må matsikkerhet forstås som noe mer enn teknologi og effektivitet. Felleshager viser hvordan beredskap kan dyrkes gjennom praksis, fellesskap og flerartsomsorg
Tidløse eller tidsmessige normbrudd
Kan rettshistorien være til hjelp i tolkningen av skjønnlitterære tekster? Med røtter i forskningsfeltet «law and literature» plasserer artikkelen Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler i en rettshistorisk sammenheng. Heddas moralske normbrudd blir lest i lys av kriminalloven av 1842, og lesningen avdekker hvilke endringer som har skjedd i retten og i samfunnet siden stykket ble skrevet. Artikkelen foreslår at en kontekstuell forståelse av tekst…
Verda av i går
Kvifor har Russland invadert Ukraina? Kvifor var Russland alt før fullskalainvasjonen i februar 2022 så fiendsleg innstilt til Vesten? Kvar skar det seg? Dette bokessayet leitar etter svar i to bøker frå dei siste åra
Historiefagets disiplingrenser mellom faglig forankring og identitetsmarkering
I artikkelen undersøkes spørsmål om faglig forankring, disiplingrenser og identitet innenfor historiefaget sett fra periferiens ståsted: fra en historisk underdisiplin med sitt sete ved et annet fakultet enn det humanistiske. Artikkelen stiller seg kritisk til å trekke skarpe gjenstandsmessige eller metodiske grenser mellom underdisipliner og det alminnelige historiefaget, men argumenterer samtidig for at ulike disiplinstrukturer genererer subtil…
Et mikrominnekart etter 22. juli
Det finnes mange minnesmerker etter 22. juli. Disse antar ulike former, finnes på ulike steder og har ulike funksjoner. Et viktig spørsmål som ikke har blitt diskutert i 22. juli-litteraturen, er hvordan vi kan forstå minnesmerker, steder og praksiser som var midlertidige og nå er borte. Som et slags svar på dette spørsmålet begynner vi i denne artikkelen å kartlegge det vi kaller «mikrominnelandskapet» etter 22. juli. Mens de offisielle minneste…
Har alkoholforskningen glemt gleden ved å drikke
Muligens ville vi som psykologer kunne hjelpe folk med alkoholproblemer bedre om vi var mindre redde for å snakke om rusens positive effekter
På gjengrodde stier? Hamsun som tekst og historie
Knut Hamsun setter oss på særskilte prøver som lesere, og vi kan utfordres både av ny historisk kunnskap og nye anvendelser av forfatterskapet. Men vi bør fortsette lesningen, kritisk og åpent, selv om det er krevende – eller nettopp derfor
Styringskapasitet for urbane lavkarbonfremtider
Å bekjempe klimakrisen vil kreve grunnleggende endringer i måten vi arbeider, forbruker, produserer og forflytter oss på, der byer vil spille en ledende rolle. Kritisk, engasjert og handlingsorientert samfunnsvitenskap er påkrevd i omstillingen
En global rentenist
Denne artikkelen tar utgangspunkt i norsk energisektor for å undersøke et sentralt paradoks ved «grunnrentelandet» Norge. I motsetning til dominerende trender i den globale økonomien har Norge i stor grad beholdt det offentlige eierskapet over energiressursene, og grunnrenten fortsetter i overveldende grad å tilfalle det offentlige. De siste tiårene har imidlertid staten i økende grad investert grunnrenten fra norsk energisektor i privatiserte re…
Reflektere og handle
Etterord
Samhandlingens poetikk
Inga Strümkes Maskiner som tenker (2023) har hatt en utvilsom virkning på det offentlige ordskiftet om kunstig intelligens. Virkningen skyldes ikke bare timing og forfatterens unike formidlingsinnsats, men må også forklares gjennom kvaliteter i selve teksten. I artikkelen undersøker vi hvordan teksten samhandler med leserne ved å etablere mange slags fellesskap og ved å stille dem spørsmål og gi dem autoritative svar. Vi hevder videre at tekstens…
Mot en bærekraftig fremtid for alle
Klimaendringene påvirker allerede millioner av mennesker verden rundt, og det haster å omstille hvordan vi produserer, forbruker og organiserer samfunnet. Både vitenskapelige og aktivistiske perspektiver er nødvendig for sikre rettferdig omstilling
Den demokratiske verdien av forskingskommunikasjon
Det norske samfunnet finansierer forsking med mål om å skape kunnskap som kan bidra til å løyse små og store samfunnsutfordringar, som klimakrisa. Det legg opp til ein særeigen sort kunnskapssirkulasjon, der forskingskommunikasjon er knytt til strategiske val av interesse både for forskingsmiljøa og det demokratiske samfunnet, og som dreier seg om kva forskingsfelt og -spørsmål pengar og innsats skal gå til. Med utgangspunkt i intervju med energi…
Mangfoldig arv – entydig identitet
I denne artikkelen undersøker jeg hva en fortelling om mine besteforeldre kan si oss om forholdet mellom historiebruk, identitetskonstruksjon og medborgerskap. Deres fortelling er representativ for mange familiehistorier i Finnmark. Med utgangspunkt i folketellingens registreringer i 1900, 1910 og 1920 problematiserer jeg kategoriseringene av mine besteforeldres «nationalitet»/«etnisitet» og hjemmespråk. Videre drøfter jeg hvordan fortidas etnisi…
En utopi om familiens avskaffelse og nye reproduktivefellesskap
Det omvendte militærkupp
Torkel Brekkes totalhavari
Monstermekanismer
Monsteret har vært menneskets ytterside i tusenvis av år. Hva står på spill i å definere noe som monstrøst, og hvordan reflekterer dette hva vi er redd for i det menneskelige? Denne artikkelen tar opp hvordan frykten for blanding, særlig mellom mennesker og dyr og mellom/innenfor kjønn, har spilt inn på hvordan vi har oppfattet noe eller noen som monstre fra tidlig moderne tid og inn i samtiden vår. Avslutningsvis ser jeg på hvordan rasjonalitet …
Tvil og tillit
Har retten krav på et ansikt
At tiltalte og vitner forklarer seg ansikt til ansikt med dommerne, er hovedregelen i norsk straffeprosess. Direkte bevisførsel gir tilgang på et utvidet informasjonsgrunnlag hvor ikke bare hva som sies, men måten det sies på, kan påvirke dommernes troverdighetsvurderinger. Et premiss i vår straffeprosessuelle beslutningsmodell er at dette utvidede informasjonsgrunnlaget virker sannhetsfremmende og tillitsskapende. Med utgangspunkt i psykologisk …
Dyp design i Ville vesten
Fjellklatring og filosofi er noe uventede, men betydningsfulle forbundsfeller i historien om økologisk design. Mot slutten av 1960-tallet utviklet en gruppe norske filosofer, som også var ivrige klatrere, en særegen måte å forstå relasjonene mellom mennesker og naturen for øvrig, samt mellom natur og kultur. Mest kjent av disse er Arne Næss, som lanserte begrepet dypøkologi. Dette begrepet har siden fått stor utbredelse, både politisk og akademis…
Etter krisen
Æresretten av 1945
Artikkelen belyser sider ved å beklage historisk urett med utgangspunkt i Den norske Forfatterforenings unnskyldning til medlemmer som i foreningens regi ble idømt disiplinærstraffer etter frigjøringen. En slik beklagelse reiser flere spørsmål: Hva innebærer det å bli idømt disiplinærstraff innenfor en foreningsrettslig ramme? Hvilken frihet har en forening til å beklage slike rettsprosesser i ettertid? Hensikten er å bidra til en bredere diskusj…
Livsmestring og selvutvikling i KRLE
Læreplanene for grunnskolen endres igjen i år, og det nye tverrfaglige temaet livsmestring har skapt debatt. Denne artikkelen fokuserer på KRLE-faget, som har blitt endret mye de siste tjue år i takt med endringer i livssynsmangfoldet og religionens rolle i samfunnet. Vi stiller spørsmålet om faget nå tar en subjektiv vending i retning av livsmestring og selvutvikling – i tråd med postmoderne religiøsitet og pedagogiske strømninger som vektlegger…
Mer midlertidighet
Hvilke konsekvenser får det når innvandringspolitikken preges av stadig mer midlertidighet? Dette spørsmålet ble ikke utredet og knapt diskutert i forbindelse med omfattende politiske endringer etter asylforliket. Denne artikkelen setter søkelys på midlertidighetens konsekvenser for individet og for samfunnsmessige målsetninger om integrering. Vi analyserer to endringer som enkeltvis og samlet medfører mer midlertidighet: 1) inntektskrav for perm…
Karbonsnakk
Språket som brukes for å snakke om klimaproblemet, er i endring. Ulike «karbonuttrykk» som «grønt karbon», «karbonbudsjett» og «karbonfangst» har det siste tiåret blitt stadig mer brukt i norske stortingsdebatter. I artikkelen analyserer vi bruken av karbonuttrykk i samtlige norske stortingsdebatter mellom 1999 og 2018, og knytter bruken til ulike meningsdimensjoner i klimadebatten. Vi finner at «karbon» særlig blir brukt i en rekke nye ord og ve…
Med altoverskyggende mål om bymessighet
Huge infrastructure investment in transportation together with governmental ambitions for land-use policies have led to a new Norwegian system for planning based on agreements on policies and investments. The agreements are grounded in a transport-oriented development model and demand new, high standards for density around the nodes. The argumentation spans from a reduction in CO2 emissions, to a lack of development land and developers’ profits, …
Replikk til Harald Høibacks artikkel «Det omvendtemilitærkupp – en studie av militærprofesjonens vekst og fall»
Obskurantisme
Helseprioriteringer i endring
In 1987 came the world's first national health priority white paper, and it was Norwegian. The report was followed up by two new reports in 1997 and 2014, respectively. This article analyzes assumptions for prioritization work based on these three reports. A definite change in the NOUs is that the sociological perspective is replaced by an economic utility perspective, and that an ethic-philosophical perspective is replaced by a more individual-o…
Kommentar til Jon Elsters «Er samfunnsvitenskapmulig?»
Er samfunnsvitenskap mulig
Fakta og fiksjon, jus og litteratur i «En Romanaf det virkelige Liv» (1855)
In 1855, an anonymous booklet appeared on the Norwegian market which, contrary to literary conventions at the time, identified the narrative as a novel – a highly contested genre – apparently based on ‘Real Life’. This article uncovers the fantastic story behind Den opdigtede Elsker (‘The Invented Lover’), a story that involves a court case and questions about the relationship between fact and fiction, law and literature. An early piece of life w…
Hvordan har historieskrivningen om okkupasjonsåreneskiftet over tid
Før smitten legger seg
«Å skrive før støvet har lagt seg er en problematisk øvelse for akademikere», skriver Kristin Bergtora Sandvik, men hun gjør det likevel. Begrepet «dugnad» har aldri blitt sagt med slik andektighet og tyngde som under første fase av covid-19, og mobiliseringen for å hindre smitte er fortsatt avhengig av små og store ofre. Hvordan har byrdene av koronatiltakene blitt fordelt i det norske samfunn? Hvilke prinsipper og idealer skal vektlegges når he…
Barn, korona og dobbeltdugnaden
Når jeg skriver dette tidlig på høsten 2020, hersker det en slags felles offentlig forståelse om at vi her til lands har betalt en lav pris i møte med covid-19, i norsk dagligtale «korona». Utbruddet kom tidlig under kontroll, vi hadde lave smittetall og lav mortalitet i utbruddets første fase, og vi hadde penger på bok som kunne sikre grunnleggende velferd for borgerne. Allerede i april 2020 gikk landet inn i en gjenåpningsfase. Sommeren 2020 va…
Bjørn Hansen og hans Gud
Hvem er han, Bjørn Hansen? Hovedperson og antihelt i tre romaner av Dag Solstad, skrevet og utgitt over en periode på 27 år. Boktitlene peker ikke mot et svar. De har ikke et eget navn, bare et nummer: Ellevte roman, bok atten (1992). Dernest knappere: 17. roman (2009). I den siste boken viser nummeret til hovedpersonen: Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen. Roman 2019. Selv om tittelen på den tredje boken viser til at de tre utgjør en helhet,…
Fra landssvik til «trollterror»
De siste årene har voldstrusselen fra høyreekstreme aktører fått økt oppmerksomhet i Norge. Bakteppet er naturligvis 22. juli-angrepene og angrepet i Bærum i 2019. At høyreekstreme bruker vold for å oppnå politiske mål, er ikke nytt. Tenk bare på bombingen av 1. mai-toget i 1979 eller drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Men flere forhold gjør dagens trusselbilde ganske ulikt det vi tidligere har erfart. Dette krever nytenkning både innen forskni…
Digitale forstyrrelser
Begrepet «techlash» henviser til et tilbakeslag mot teknologibransjen (Hemphill 2019). De siste årene har kritikken mot digitale plattformer økt både i omfang og volum, og gjort tydelig at de mange fordelene digitaliseringen bringer med seg, også har betydelige slagsider. Muligheten til å google alt vi lurer på, gir oss umiddelbar tilgang til informasjon, men frarøver oss samtidig sammenhengende tanker og konsentrasjon, fordi vi stadig avbrytes –…