Mineralvirksomhet på norsk sokkel

Mulige konsekvenser i lys av Svalbardtraktaten og norsk forvaltning av havområdene rundt Svalbard

Datos Bibliográficos

ID12964652
AutoresIda Soltvedt Hvinden (Fridtjof Nansen Institute, autor de correspondencia), Andreas Østhagen (0000-0003-0180-2032, Fridtjof Nansen Institute)
Año2024
Volumen82
Número1
Fecha de publicación2024-04-29
Peer ReviewedSí
Open AccessSí
TipoARTICLE
RevistaInternasjonal politikk (JOURNAL)
Identificadores de la revistaISSN: 1891-1757 • E-ISSN: 0020-577X
EditorialCappelen Damm Akademisk (PUBLISHER • NO)
DOI10.23865/intpol.v82.5946
OpenAlexW4396219664
IdiomaEN
Referencias citadas9

I 2020 startet Solberg-regjeringen en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Om lag en tredjedel av området som ble vedtatt åpnet i 2024 overlapper med kontinentalsokkelen og fiskevernsonen rundt Svalbard. Mens det er bred enighet om at Norge har suverenitet og dermed bestemmer hvorvidt en åpning for kommersiell mineralvirksomhet skal skje på havbunnen i dette området, er det strid om hvorvidt Svalbardtraktaten eller moderne havrett utgjør grunnlaget for norsk myndighetsutøvelse. Denne artikkelen drøfter hvilke konsekvenser åpningen kan ha, både for tolkningsspørsmålet knyttet til Svalbardtraktaten og for konfliktpotensialet mellom Norge, andre stater og aktører. Tre mulige utfall blir diskutert: (1) at norsk tolkning av Svalbardtraktaten og rettigheter til ressursene på kontinentalsokkelen rundt Svalbard utfordres ytterligere; (2) at russiske fiskerier i fiskevernsonen yter motstand i frykt for negativ miljøpåvirkning fra mineralnæringen; og (3) at Norge møter press og kritikk fra andre stater, og spesielt fra EU, fordi mineralvirksomhet på havbunnen antas å ha store, og fortsatt ukjente, miljøkonsekvenser. Abstract in EnglishSeabed mining on the Norwegian continental shelf: Possible consequences in light of the Svalbard Treaty and Norwegian management of the maritime areas around SvalbardIn 2020, the Solberg government initiated a process for allowing mining operations on the Norwegian continental shelf. About a third of the area in question in 2024 overlaps with the continental shelf and the Fisheries Protection Zone around Svalbard. While there is broad agreement that Norway has sovereignty over Svalbard and thus can decide whether to permit commercial mining activities on the seabed in this area, there is a dispute as to whether the Svalbard Treaty’s provisions apply for Norwegian exercise of authority. This article discusses the consequences allowing seabed mining in this area may have, both for questions concerning the interpretation of the geographical scope of the Svalbard Treaty and the potential for conflict between Norway, other states and actors. Three possible outcomes are discussed: (1) that Norwegian interpretation of the Svalbard Treaty and rights to the resources on the continental shelf around Svalbard are further challenged; (2) that Russian fisheries in the Fisheries Protection Zone resist for fear of negative environmental impact from the mineral industry; and (3) that Norway faces pressure and criticism from other states, and especially from the EU, because seabed mining is believed to have major, yet unknown, environmental consequences

Political science · Arctic and Russian Policy Studies