Bjørg Seland
Biographic Data
| ID | 9503174 |
|---|---|
| NAME | Bjørg Seland |
| GIVEN NAMES | Bjørg |
| FAMILY NAME | Seland |
| SIGNATURE | SELAND B |
| AFFILIATIONS | Professor emeritus, Universitetet i Agder |
| VERIFIED | No |
| TOTAL WORKS | 7 |
| TOTAL CITATIONS | 0 |
| WORKS AS AUTHOR | 7 |
| WORKS AS EDITOR | 0 |
| FIRST PUBLICATION YEAR | 2020 |
| LATEST PUBLICATION YEAR | 2025 |
| H-INDEX | 0 |
Soknepresten og svermeriet – Gjenblikk på «Lærarane i Valle»
Etter at rettssaka mot Hans Nielsen Hauge var sluttført i 1814, følgde ei tid med aukande tillit mellom presteskapet og det vakte lekfolket. Men mot slutten av 1820-åra såg kyrkjeleiinga igjen grunn til å vere på vakt mot krefter som kunne verke splittande. I denne artikkelen er søkelyset retta mot tilhøvet mellom presteskap og lokale vekkingsmiljø. Kjeldematerialet er i hovudsak knytt til Valle i Setesdal, ei bygd som utan tvil hadde sitt kultur…
Peder Amundsen Teye
«Utilladelige Taler for Almuen»
Artikkelen bygger på en studie av fem rettssaker fra tidsrommet 1805–1807. Alle sakene har bakgrunn i miljøet rundt haugianernes papirmølle på Fennefoss i Setesdal, der to menn og to kvinner var tiltalt for brudd på konventikkelplakaten. I tillegg ble lensmannen, som ble beskyldt for ikke å ha grepet inn mot ulovlig lekmannsforkynnelse, stevnet for tjenesteforsømmelse. Studien gir innblikk i hvordan motsetninger mellom øvrighet og lekfolk kunne k…
Morten Hammerborg
Det norske bibelbeltet
Artikkelen tar utgangspunkt i samfunnsgeografen Gabriel Øidnes kartlegging av ulike kulturregionar i det sørlege Norge frå om lag 1880 og fram til 1950-åra (Øidne 1957). Romleg er feltet avgrensa til det sør- og vestlandske kystbeltet, der den pietistiske lekmannsrørsla kan seiast å ha hatt eit kulturelt hegemoni. Korfor var det nettopp i desse traktene lekmannsrørsla vann så breitt fram? Siktemålet er å klarlegge kva forklaringsfaktorar som har …
«Nøisomheds Dyder»
Artikkelen bygger på ein studie av skriftlege avtalar frå dei første tiåra av 1800-talet, der siktemålet var å fremme sparsemd og måtehald hos allmugen. Det empiriske materialet er undersøkt med sikte på å avdekke fellestrekk og lokal variasjon i denne typen semjer. Sentrale tema er knytt til spørsmål om kva avtalen gjekk ut på, kven som tok initiativ lokalt, kva motiv som blir oppgitt, korleis ein gjekk fram for å få allmugen til å gi samtykke o…
Introduksjon til etterlate manus avHans Try (1934–1990)
No prominent works on this page.
Det norske bibelbeltet
Artikkelen tar utgangspunkt i samfunnsgeografen Gabriel Øidnes kartlegging av ulike kulturregionar i det sørlege Norge frå om lag 1880 og fram til 1950-åra (Øidne 1957). Romleg er feltet avgrensa til det sør- og vestlandske kystbeltet, der den pietistiske lekmannsrørsla kan seiast å ha hatt eit kulturelt hegemoni. Korfor var det nettopp i desse traktene lekmannsrørsla vann så breitt fram? Siktemålet er å klarlegge kva forklaringsfaktorar som har …
«Nøisomheds Dyder»
Artikkelen bygger på ein studie av skriftlege avtalar frå dei første tiåra av 1800-talet, der siktemålet var å fremme sparsemd og måtehald hos allmugen. Det empiriske materialet er undersøkt med sikte på å avdekke fellestrekk og lokal variasjon i denne typen semjer. Sentrale tema er knytt til spørsmål om kva avtalen gjekk ut på, kven som tok initiativ lokalt, kva motiv som blir oppgitt, korleis ein gjekk fram for å få allmugen til å gi samtykke o…
Introduksjon til etterlate manus avHans Try (1934–1990)
Morten Hammerborg
Peder Amundsen Teye
«Utilladelige Taler for Almuen»
Artikkelen bygger på en studie av fem rettssaker fra tidsrommet 1805–1807. Alle sakene har bakgrunn i miljøet rundt haugianernes papirmølle på Fennefoss i Setesdal, der to menn og to kvinner var tiltalt for brudd på konventikkelplakaten. I tillegg ble lensmannen, som ble beskyldt for ikke å ha grepet inn mot ulovlig lekmannsforkynnelse, stevnet for tjenesteforsømmelse. Studien gir innblikk i hvordan motsetninger mellom øvrighet og lekfolk kunne k…
Soknepresten og svermeriet – Gjenblikk på «Lærarane i Valle»
Etter at rettssaka mot Hans Nielsen Hauge var sluttført i 1814, følgde ei tid med aukande tillit mellom presteskapet og det vakte lekfolket. Men mot slutten av 1820-åra såg kyrkjeleiinga igjen grunn til å vere på vakt mot krefter som kunne verke splittande. I denne artikkelen er søkelyset retta mot tilhøvet mellom presteskap og lokale vekkingsmiljø. Kjeldematerialet er i hovudsak knytt til Valle i Setesdal, ei bygd som utan tvil hadde sitt kultur…
Education, Healthcare and Sociology Research (2 works) · European and International Law Studies (2 works) · Historical and Archaeological Studies (2 works) · History (2 works) · Political science (2 works) · Social and Educational Sciences (2 works) · Anatomy (1 work) · Anatomy (1 work) · Art (1 work) · Biology (1 work)