Hilde Gunn Slottemo
Biographic Data
| ID | 9503175 |
|---|---|
| NAME | Hilde Gunn Slottemo |
| GIVEN NAMES | Hilde Gunn |
| FAMILY NAME | Slottemo |
| SIGNATURE | SLOTTEMO H G |
| AFFILIATIONS | Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag, Nord universitet |
| VERIFIED | No |
| TOTAL WORKS | 7 |
| TOTAL CITATIONS | 0 |
| WORKS AS AUTHOR | 7 |
| WORKS AS EDITOR | 0 |
| FIRST PUBLICATION YEAR | 2020 |
| LATEST PUBLICATION YEAR | 2026 |
| H-INDEX | 0 |
Den stille makten
Pengeutdelende stiftelser deler årlig ut milliardbeløp og setter dermed tydelige spor i norsk samfunnsliv. De har fått en ny og viktig rolle i Norge etter årtusenskiftet. Eksempler som Fritt Ord og sparebankstiftelsene viser hvordan økt utdelingskapasitet, profesjonalisering og nye rammevilkår har gitt stiftelsene større definisjonsmakt og påvirkning på kultur, frivillighet og samfunnsutvikling – men i det stille, uten en offentlig debatt. Hva gj…
Maiblomster og julemerker
Rundt forrige århundreskifte hadde borgerskapets kvinner stor betydning når det gjaldt å bygge opp ulike lokale velferdstiltak. Slik var det også i de to kommunene Mo og Nord-Rana i Nordland. Driftige kvinner fra det lokale borgerskapet engasjerte seg blant annet i alkoholpolitikken og i oppbygginga av ulike helse- og velferdstilbud for lokalbefolkninga. Ved å sammenligne med lokalsamfunnene Lillestrøm og Skedsmo utenfor Oslo blir særegenheter ve…
Forord
Forord
Å skape et uenighetsfellesskap
I denne artikkelen studerer vi hvordan Historisk tidsskrift (HT) har fungert som debattforum for norske historikere, ut fra spørsmålet om diskusjon fungerer faglig sammenbindende, splittende og/eller grenseskapende. I tillegg til å vise utvikling over tid, går vi inn i tre vesentlige debatter fra de siste tiårene: marxismedebatten på 1970-tallet, debatten om kvinnehistorie tiåret etterpå og sannhetsdebatten rundt tusenårsskiftet. De har alle vært…
Ei åpenbaring for studenter? Et nostalgisk blikk på Med kjønnsperspektiv på norsk historie
Krafta i «Det grønne amt»
I 1919 ble det fylkeskommunale Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE etablert. Etter noen vanskelige oppstartsår, ble NTE en av de viktigste bedriftene i Nord-Trøndelag. I samspill med fylkespolitikerne kom bedriften til å prege samfunnet både økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt. Med NTE som drivkraft, og på grunn av et politisk kompromiss mellom fylkets to store partier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kom fylket til å utvikle en sterk k…
No prominent works on this page.
Ei åpenbaring for studenter? Et nostalgisk blikk på Med kjønnsperspektiv på norsk historie
Krafta i «Det grønne amt»
I 1919 ble det fylkeskommunale Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE etablert. Etter noen vanskelige oppstartsår, ble NTE en av de viktigste bedriftene i Nord-Trøndelag. I samspill med fylkespolitikerne kom bedriften til å prege samfunnet både økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt. Med NTE som drivkraft, og på grunn av et politisk kompromiss mellom fylkets to store partier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kom fylket til å utvikle en sterk k…
Å skape et uenighetsfellesskap
I denne artikkelen studerer vi hvordan Historisk tidsskrift (HT) har fungert som debattforum for norske historikere, ut fra spørsmålet om diskusjon fungerer faglig sammenbindende, splittende og/eller grenseskapende. I tillegg til å vise utvikling over tid, går vi inn i tre vesentlige debatter fra de siste tiårene: marxismedebatten på 1970-tallet, debatten om kvinnehistorie tiåret etterpå og sannhetsdebatten rundt tusenårsskiftet. De har alle vært…
Forord
Forord
Maiblomster og julemerker
Rundt forrige århundreskifte hadde borgerskapets kvinner stor betydning når det gjaldt å bygge opp ulike lokale velferdstiltak. Slik var det også i de to kommunene Mo og Nord-Rana i Nordland. Driftige kvinner fra det lokale borgerskapet engasjerte seg blant annet i alkoholpolitikken og i oppbygginga av ulike helse- og velferdstilbud for lokalbefolkninga. Ved å sammenligne med lokalsamfunnene Lillestrøm og Skedsmo utenfor Oslo blir særegenheter ve…
Den stille makten
Pengeutdelende stiftelser deler årlig ut milliardbeløp og setter dermed tydelige spor i norsk samfunnsliv. De har fått en ny og viktig rolle i Norge etter årtusenskiftet. Eksempler som Fritt Ord og sparebankstiftelsene viser hvordan økt utdelingskapasitet, profesjonalisering og nye rammevilkår har gitt stiftelsene større definisjonsmakt og påvirkning på kultur, frivillighet og samfunnsutvikling – men i det stille, uten en offentlig debatt. Hva gj…
History (4 works) · Political science (3 works) · Geology (2 works) · Geology (2 works) · Computer Science (1 work) · Culinary Culture and Tourism (1 work) · Cultural Industries and Urban Development (1 work) · Environmental Science (1 work) · European and International Law Studies (1 work) · Folklore, Mythology, and Literature Studies (1 work)