Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myterom svensk og norsk kulturelite
Dados Bibliográficos
| ID | 10832136 |
|---|---|
| Autores | Anne Krogstad (0000-0002-5361-6007, autor correspondente) |
| Ano | 2019 |
| Volume | 60 |
| Fascículo | 1 |
| Páginas | 5-29 |
| Data de publicação | 2019-02-11 |
| Peer Reviewed | Sim |
| Open Access | Sim |
| Tipo | ARTICLE |
| Periódico | Tidsskrift for samfunnsforskning (JOURNAL) |
| Identificadores do periódico | ISSN: 0040-716X • E-ISSN: 1504-291X |
| Editora | Scandinavian University Press (PUBLISHER • NO) |
| DOI | 10.18261/issn.1504-291x-2019-01-01 |
| OpenAlex | W2914800392 |
| Idioma | EN |
| Citações recebidas | 3 |
| Referências citadas | 44 |
Hvilke trekk er det ved kultureliten som gjør at vi elsker å hate den, hvordan vurderes den politisk, og hvilke motsetninger og interne spenninger rommer forestillingene om den? Spørsmålene besvares gjennom bruk av en kombinert kvantitativ og kvalitativ ramme- og kulturanalyse av svenske og norske riksaviser (2008–2015). Den typiske representanten beskrives som en smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert figur. Av de fem rammene som fremanalyseres, er det kulturelitens smak og politiske betydning som dominerer i begge land. Til tross for noe ambivalens, er begge lands kultureliter beskrevet overveiende negativt. Kulturelitens angivelige forakt og arroganse provoserer aller mest. De mediekonstruerte mytene om kultureliten konstrueres likevel noe ulikt. Den svenske kultureliten beskrives som mer politisk betent og kontroversiell – både med hensyn til spenninger mellom kulturelite og folk og mellom kulturelitens kvinner og menn. Samtidig viser sammenlikninger med tidligere undersøkelser at en vag politisk skepsis til den norske kultureliten er erstattet av mer aggressive holdninger. Artikkelens teoretiske bidrag er koblingen av rammeanalyse, kulturell resonans og myter, et rammeverk som i større grad enn konvensjonell rammeanalyse gir mulighet til å analysere interne motsetninger og formmessige driv i kollektive oppfatninger
Political science · Sociology · Media Studies and Communication · Rhetoric and Communication Studies · Social and Educational Sciences
Doing News Framing Analysis
Introducing Cultural and Media Studies
Elite Theory and Elites
Populism in Europe and the Americas
Class Politics and the Radical Right
Comparing Media Systems
Frame analysis
Kultur, politikk og kvalitet
Framing Renewable Energy
Framing European politics
French Abstract
News Framing as a Multiparadigmatic Research Program
A Multiperspectival Approach to Framing Analysis
Ostentation in Comparative Perspective
Why it Matters How We Frame the Environment
Myten om den norske kultureliten
Media Images and the Social Construction of Reality
Media, the Elite and Modernity - Defining the Modern among the Finnish Cultural Intelligentsia in the Twentieth Century
Populism as an Expression of Political Communication Content and Style
The Elite–Population Gap in the Formation of Political Identities. A Cross-Cultural Investigation
Diskusjonar om Distinksjonen ,og distinksjonar i diskusjonen
Den «legitime kulturens» moralske forankring
Er forestillingen om det egalitære Norge resultatet av en målefeil? – Om falske og ekte motsetninger mellom sosiologiske analyser av klasse og kultur
Projections of Power
Mission Accomplished? Framing of the Iraq War in the Elite Newspapers in Sweden and the United States
The Constructionist Approach to Framing
Mediatization and Media Interventionism
The Mediatization of Society
Social space and cultural class divisions
The Structural Study of Myth
Rhetoric of Motives
A Theory of Resonance
The Saussurean Influence in Pierre Bourdieu's Relational Sociology
Cultural vs Economic Capital
Elitist Egalitarianism
Nordic Elites in Comparative Perspective
What Does it Mean to be Part of the Elite
Why populism
| Obras citantes distintas | 3 |
|---|---|
| Citações por ano | 0,5 |
| Intervalo de citações | 2020 - 2021 (2) |
| Velocidade de citação | historical |
| Altamente citado | Não |
| Tipos de citação | Neutras: 3 |