Om hjemlighet og komparasjon i antropologiskestudier i Norge
Dados Bibliográficos
| ID | 7340799 |
|---|---|
| Autores | Halvard Vike (0000-0002-8475-316X, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Seniorforsker ved Telemarksforskning., autor correspondente) |
| Ano | 2020 |
| Volume | 31 |
| Fascículo | 1-2 |
| Páginas | 129-143 |
| Data de publicação | 2020-03-23 |
| Peer Reviewed | Sim |
| Open Access | Sim |
| Tipo | ARTICLE |
| Periódico | Norsk antropologisk tidsskrift (JOURNAL) |
| Identificadores do periódico | ISSN: 0802-7285 • E-ISSN: 1504-2898 |
| Editora | Scandinavian University Press (PUBLISHER • NO) |
| DOI | 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-11 |
| OpenAlex | W3013920608 |
| Idioma | EN |
| Referências citadas | 15 |
Sammendrag Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid «hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver, og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologi Anthropology at Home (1987). Med utgangspunkt i antropologiske studier i og om det norske samfunnet forsøker jeg å vise at antropologers forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet og fremmedhet som tar utgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det skyldes trolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidige deltakere, ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk, synkron komparasjon. Heller ikke modernitetsteoretisk teleologi ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John A. Barnes – som var blant de få som fattet interesse for kulturhistorie – i noen grad opererte innen slike rammer. I artikkelen forsøker jeg å trekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relative fraværet av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist seg å ha vært svært produktivt
Humanities · Education, Healthcare and Sociology Research · Philosophy
Ethnic groups and boundaries
Time and the Other
Politics and Bureaucracy in the Norwegian Welfare State
State and Civil Society in Northern Europe
A Companion to Cognitive Anthropology
Class and Committees in a Norwegian Island Parish
Kinship at the Core
Political Leadership Among Swat Pathans
Reconfiguring Scholarly Authority
| Velocidade de citação | historical |
|---|---|
| Altamente citado | Não |