Høyreradikale responser

Over en million asylsøkere ankom Europa i 2015, mer enn det dobbelte fra det foregående år.1 En av de mange og sammensatte årsakene til økningen er de langvarige konfliktene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia.2 Spesielt i Syria har den brutale borgerkrigen siden 2011 ført til forskyvning av sivilbefolkningen i stor skala. Hovedproblemet i Europa er den ulike distribusjonen av asylsøkere blant EU-medlemsland og en ukoordinert respons på en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Land som Tyskland og Sverige har mottatt et stort antall asylsøkere mens flere østeuropeiske land har avvist det fransk-tyske kvoteforslaget som fordeler byrden blant medlemsland. Fra å være vennlig innstilte og berørt av medierte bilder, har europeere flest blitt mer kritiske til immigrasjon (Europaparlamentet 2015). Mangfoldet av politiske responser og intensiteten av følelser rundt krisen vitner om polarisering av europeisk politikk. Denne artikkelen analyserer høyrepopulistiske og høyreradikale responser på tvungen migrasjon3 til Europa med et særskilt fokus på Ungarn og Tyskland. Dette er to land som representerer ytterpunkter i Europas politiske håndtering av migrasjonskrisen. Diskurser hvor kategorien «migrant fra muslimske land» blir presentert som en fiende av nasjonen kommer til uttrykk både i høyreradikale partier, borgerverngrupper og anti-Islam-bevegelser som Pegida, men har også beveget seg fra den politiske ytterkanten til mainstream. Behovet for grensekontroll blir rammet inn som en eksistensiell kamp hvor det siviliserte, kristne Europa må beskytte seg mot det usiviliserte muslimske Østen

Political science · Migration, Health and Trauma · Migration, Refugees, and Integration