Ett-Kina-dualitetens langsomme død – en casestudie av den sino-litauiske konflikten i 2021

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan ulike land balanserer sin utenrikspolitikk overfor Folkerepublikken Kina (FRK) og Taiwan. Artikkelen undersøker den pågående svekkelsen av overholdelsen av det forfatteren betegner som «ett-Kina-dualiteten» – det komplekse samspillet mellom FRKs «ett-Kina-prinsipp» og de ulike tolkningene av dette prinsippet blant landets diplomatiske partnere, synlige gjennom deres ulike ett-Kina-politikker. Ved å undersøke «ett-Kina-dualiteten» som en semi-formell institusjon, forklarer forfatteren den pågående endringsprosessen som en kombinasjon av institusjonell «drift» og «konvertering», slik historiske institusjonalister konseptualiserer disse begrepene. Basert på en casestudie av konflikten mellom Litauen og FRK knyttet til etableringen av Taiwans representasjonskontor i Vilnius i 2021 viser forfatteren at «ett-Kina-dualiteten» gjennomgår en vesentlig endring, påvirket på den ene siden av det internasjonale politiske miljøet («drift»), og på den andre siden av den litauiske regjeringens strategiske omlegging av Kina- og Taiwan-relatert politikk («konvertering»). Forfatteren argumenterer for at disse kombinerte institusjonelle endringsprosessene styrker Taiwans status som stat, og dermed forandrer forholdet mellom FRK og Taiwan og reduserer sannsynligheten for den fredelige gjenforeningen som fortsatt er visjonen til FRKs ledelse. Abstract in EnglishThe Slow Death of the One-China Duality: The Sino-Lithuanian Conflict as a Case Study of Institutional ChangeThis article explores how different countries balance their foreign policy towards the People’s Republic of China (PRC) and Taiwan. It examines the ongoing weakening of compliance with what the author refers to as the “One-China duality” – the intricate interplay between the PRC’s “One-China principle” and the various interpretations of this principle of the country’s diplomatic partners, as reflected in their different One-China policies. By examining the “One-China duality” as a semi-formal institution, the author explains the ongoing process of change as a combination of institutional “drift” and “conversion”, as conceptualised by historical institutionalists. Based on a case study of the conflict between Lithuania and the PRC related to the establishment of Taiwan’s representative office in Vilnius in 2021, the author demonstrates that the “One-China duality” is undergoing a significant change, influenced on the one hand by the international political environment (“drift”), and on the other hand by the Lithuanian government’s strategic redeployment of its China- and Taiwan-related policies (“conversion”). The author argues that these combined institutional change processes strengthen Taiwan’s status as a state, thereby transforming cross-Strait relations and reducing the likelihood of peaceful re-unification, which remains the vision of the PRC leadership

Balance (ability · China · Context (archaeology · Theme (computing · Border Security and International Relations · Central European and Russian historical studies · Political Developments and Conflicts