Ja eller nei til Huawei? En analyse av hvordan små og mellomstore stater stiller seg til den kinesiske gigantens rolle i 5G

Bibliographic Data

ID12964387
AuthorsØystein Christie (corresponding author)
Year2021
Volume79
Issue4
Pages411-437
Publication date2021-12-06
Peer ReviewedYes
Open AccessYes
TypeARTICLE
VenueInternasjonal politikk (JOURNAL)
Journal identifiersISSN: 1891-1757 • E-ISSN: 0020-577X
PublisherCappelen Damm Akademisk (PUBLISHER • NO)
DOI10.23865/intpol.v79.3284
OpenAlexW4200147658
LanguageEN
References cited13

Artikkelen ser på den teknologiske og strategiske rivaliseringen mellom USA og Kina hva gjelder implementeringen av 5G-nettverk, og spør hva som er med å påvirke hvordan andre stater posisjonerer seg mellom de to supermaktene. Ved å bygge på tre grener av politisk realisme – balance-of-threat-teoriens tanke om at trusseloppfatning driver staters valg av allianser, patron–klient-teoriens tro på at USA kan forvente at deres klientstater innretter seg etter amerikansk utenrikspolitikk, og teorien om at handelsrelasjoner kan brukes som maktverktøy – utleder jeg et sett med hypoteser og potensielt relevante forklaringsvariabler. Som avhengig variabel samler jeg 70 staters holdninger til Kinas omstridte telekommunikasjonsgigant Huaweis rolle i 5G. Bivariat analyse avslører tre hovedmønstre: (1) Stater som er små og maktesløse i forhold til Kina, samt statene i Kinas geografiske region, ser ut til å være mer aksepterende til Huaweis 5G. (2) Stater som ser på USA som sin patron og som er avhengige av Washingtons sikkerhetsgaranti ser ut til å være betydelig mer avvisende til selskapets 5G. (3) Handelsrelasjoner til både USA og Kina ser ut til å ha liten eller ingen effekt på staters holdninger. Av de tre realisme-grenene er det altså patron–klient-teorien som veier tyngst når det gjelder å forklare staters holdninger til Huaweis 5G. Abstract in English:The US way or the Huawei: An analysis of how small and medium states stand on the Chinese giant’s role in 5GThis article examines the technological and strategic rivalry between the US and China on the implementation of 5G networks, asking what influences how other states position themselves between the two superpowers. By building on three branches of political realism – balance-of-threat theory’s notion that perception of threat drives states’ alliance choices, patron-client theory’s belief that the US can expect its client states to adhere to American foreign policy, and the theory that trade relations can be used as power tools – I derive a set of hypotheses and potentially relevant explanatory variables. As dependent variable, I measure 70 states’ stances on China’s controversial telecom giant Huawei’s role in 5G. Bivariate analysis reveals three primary patterns: (1) States who are dwarfed by China’s power, as well as states in China’s immediate geographic region, appear to be more acceptive of Huawei’s 5G. (2) States who see the US as their patron and who rely on Washington’s security guarantee appear to be much more rejective of the company’s 5G. (3) Trade relations to both the US and China appear to have little or no effect on states’ stances. Of the three branches of realism, it is the patron-client theory that offers the most weight in explaining states’ stances on Huawei’s 5G

Humanities · Political science · Cybersecurity and Cyber Warfare Studies · Philosophy · University-Industry-Government Innovation Models

Tools

Open DOIOpen Access