Ever Closer Union? Norges tilknytning til EUs klimaregelverk
Bibliographic Data
| ID | 12964405 |
|---|---|
| Authors | Lars H Gulbrandsen (0000-0002-7006-3336, Fridtjof Nansen Institute, corresponding author), Erlend A T Hermansen (0000-0002-0688-915X, CICERO Center for International Climate Research) |
| Year | 2022 |
| Volume | 80 |
| Issue | 1 |
| Publication date | 2022-06-23 |
| Open Access | Yes |
| Type | ARTICLE |
| Venue | Internasjonal politikk (JOURNAL) |
| Journal identifiers | ISSN: 1891-1757 • E-ISSN: 0020-577X |
| Publisher | Cappelen Damm Akademisk (PUBLISHER • NO) |
| DOI | 10.23865/intpol.v80.3674 |
| OpenAlex | W4285261404 |
| Language | EN |
| Citations received | 2 |
| References cited | 4 |
Den norske klimapolitikken blir stadig tettere knyttet til EUs klimaregelverk. Denne artikkelen analyserer hvordan og hvorfor Norge har koblet klimapolitikken opp mot EU og hvilket handlingsrom samarbeidet med EU gir norske myndigheter. Gjennom EØS-avtalen har det europeiske kvotesystemet (EU ETS) siden 2008 dekket omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleumsvirksomhet. Siden 2021 er også de ikke-kvotepliktige utslippene fra transport, landbruk, bygg og avfall omfattet av en egen tidsavgrenset avtale med EU, som et tillegg til EØS-avtalen. Dette samarbeidet forplikter Norge til å kutte utslipp hvert år fram til 2030. Avtalen binder også Norge til å følge EUs regelverk for opptak av klimagasser knyttet til skog og annen arealbruk. I praksis er Norge fullt medlem av EUs klimapolitiske samarbeid fram til 2030. Analysen viser at denne tette tilknytningen har økt det politiske presset for å kutte klimagassutslipp innenlands. Samtidig har Norge valgt å holde alle fleksibilitetsmuligheter åpne for å gjennomføre kuttene i EU i stedet. Hvorvidt disse mulighetene vil bli benyttet er i stor grad et politisk spørsmål som trolig vil prege klimadebatten frem mot 2030. Den endelige utformingen og innretningen på EUs grønne giv og Norges tilknytning til denne vil også påvirke handlingsrommet for klimakutt hjemme versus ute. Abstract in English:Ever Closer Union? Norway’s Climate Collaboration with the EUNorwegian climate policy has increasingly become closely linked to EU climate regulations. This article analyzes how and why Norway has linked its climate policy to the EU’s and what room for maneuvering the cooperation with the EU gives Norwegian authorities. Through the EEA agreement, the EU Emissions Trading System (EU ETS) has covered about half of Norway’s emissions, mainly from industry and the petroleum sector, since 2008. Since 2021, non-ETS emissions from transport, agriculture, construction and waste have also been covered by a separate time-limited agreement with the EU, as a supplement to the EEA agreement. This cooperation obliges Norway to cut emissions every year until 2030. The agreement also binds Norway to comply with EU regulations for the emissions and uptake of greenhouse gases related to forests and other land use. In practice, Norway is fully obliged to comply with the EU’s climate policy regulations until 2030. The analysis shows that this close connection has increased the political pressure to cut greenhouse gas emissions domestically. At the same time, Norway has chosen to keep all flexibility options open to implement the cuts in the EU instead. Whether these opportunities will be used is largely a political question that probably will shape the climate debate until 2030. The final design and structure of the EU’s Green Deal and Norway’s connection to it will also affect the maneuvering room for climate cuts at home versus abroad
| Citations per year | 1 |
|---|---|
| Citation span | 2024 - 2024 (1) |
| Highly cited | No |