Handlingsrom og norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet i Afghanistan og Sudan

Denne fokusartikkelen ser på hvordan norsk støtte til gjennomføringen av KFS-agendaen i Afghanistan og Sudan påvirkes av faktorer som krig, humanitære kriser og demokratisk tilbakegang. I artikkelen ser forfatterne nærmere på hvilke faktorer som påvirker støtten som gis, og hvordan de relevante aktørene responderer på endringer i rammebetingelsene. Forfatterne finner at arbeidet påvirkes av endringer i det politiske handlingsrommet, inkludert væpnet konflikt og demokratisk tilbakegang. Situasjonen er noe ulik i de to landene, men i begge land ser vi at fravær av offisielt samarbeid med landenes sentrale myndigheter fordrer at Norge må ha en mer fleksibel tilnærming til KFS-arbeidet og ofte rette innsatsen mer mot lokalt nivå. I både Sudan og Afghanistan ser vi at det er lokale variasjoner når det gjelder humanitær tilgang samt vilje til å jobbe med KFS-agendaen. Det finnes med andre ord handlingsrom for Norge til å fortsette å jobbe med gjennomføring av KFS-agendaen i disse kontekstene, selv om dette i land rammet av krise og konflikt ofte må gjøres på en annen måte enn i land hvor Norge og utenrikstjenesten har en ambassade eller offisielt samarbeid med lokale myndigheter. Abstract in EnglishLeeway and Norwegian Support for Women, Peace and Security in Afghanistan and SudanThis article examines how Norwegian support for the implementation of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in Afghanistan and Sudan is affected by factors such as war, humanitarian crises and democratic decline. In the article, the authors look more closely at the factors that influence the support provided, and how the relevant actors respond to changes in the framework conditions. The authors find that the work is affected by changes in the political space, including armed conflict and democratic decline. The situation is somewhat different in the two countries, but in both cases, the absence of official cooperation with the countries’ central authorities requires Norway to take a more flexible approach to the WPS work and to direct more of its efforts toward the local level. In both Sudan and Afghanistan, there are local variations in terms of humanitarian access and willingness to work with the WPS agenda. In other words, there is room for Norway to continue its work to support the implementation the WPS agenda in these contexts, although in countries affected by crisis and conflict this often must be done differently than in countries where Norway has an embassy or official cooperation with the local authorities

Democracy · Humanitarian aid · National security · Norwegian · Gender, Security, and Conflict · Peacebuilding and International Security · Politics and Conflicts in Afghanistan, Pakistan, and Middle East