Teemu Ryymin (red.)
Historie og politikk. Historiebruk i norsk politikk-utforming etter 1945
Bibliographic Data
| ID | 21331713 |
|---|---|
| Authors | Hege Roll-Hansen (0009-0005-7023-0295, corresponding author) |
| Year | 2021 |
| Volume | 100 |
| Issue | 2 |
| Pages | 170-175 |
| Publication date | 2021-06-10 |
| Open Access | Yes |
| Type | ARTICLE |
| Venue | Historisk tidsskrift (JOURNAL) |
| Journal identifiers | ISSN: 0018-263X • E-ISSN: 1504-2944 |
| Publisher | Scandinavian University Press (PUBLISHER • NO) |
| DOI | 10.18261/issn.1504-2944-2021-02-07 |
| OpenAlex | W3168627801 |
| Language | EN |
Historien er overalt, akkurat som politikken; vi slipper vanskelig unna noen av delene. Som historikere vet vi at vår forståelse av historien er politisk preget, og at den kan brukes politisk. Men hva betyr dette egentlig? Forfatterne av boka Historie og politikk har ønsket å undersøke grundigere hvordan historie – bredt forstått – har vært medvirkende i utformingen av politikk i Norge i etterkrigstiden. Boka er resultat av et flerårig forskningsprosjekt om historiebruk i politikken, ledet av professor i historie Teemu Ryymin ved Universitetet i Bergen. Ideen om å koble perspektiver fra de senere årenes tverrfaglige undersøkelser av historiebruk, historiebevissthet og historiekultur, med nyere kulturhistoriske strømninger innenfor den politiske historieskrivingen, har åpenbart vært ansporende, og boka bærer i høy grad preg av en samlende analytisk energi. I snittflaten mellom de to faglige tradisjonene utledes begrepet «politisk historiekultur», som er omdreiningspunkt for de elleve analytiske kapitlene i boka. Forfatterne bruker dette begrepet til å gå inn i politikkfelt fra den norske etterkrigshistorien som de i utgangspunktet har solid kjennskap til, på nye måter. Kapitlene tar for seg diskusjoner rundt grunnleggende institusjoner og verdier i den demokratiske velferdsstaten. Boka gir verdifull ny innsikt på en rekke felt: Det handler om enhetsskolen og læreplaner, om sykehussentralisering og om forebyggingens plass i helsepolitikken, om internasjonale delelinjer på kontinentalsokkelen, om urfolksrettigheter og overgrep mot nasjonale minoriteter, om ressursforvaltning og kraftutbygging, om kald krig og overvåking, om klimautfordringer, ytringsfrihet og lokalt selvstyre og om reformer i statsforvaltningen. Det er umulig innenfor rammene av denne anmeldelsen å gi en rettferdig vurdering av de enkelte kapitlene; forhåpningen må være å se undersøkelsene opp mot det samlende historiebruksperspektivet for å kunne vurdere prosjektets felles konklusjoner og verdien av begrepet «politisk historiekultur»
Art · Humanities · Political science · Digital and Traditional Archives Management · Educator Training and Historical Pedagogy · Oral History, Memory, Narrative Analysis
| Highly cited | No |
|---|