Skip to main content

ETHNOS_APP

Home • Search • Journals • List 0

Har innvandrerforeldres botid betydning for barnas risiko for å få en diagnose i spesialisthelsetjenesten

Bibliographic Data

ID21405417
AuthorsMarte Karoline Råberg Kjøllesdal (0000-0002-5223-711X, Nasjonalforeningen for Folkehelsen), Marte Kjøllesdal (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for folkehelsevitenskap.), Angela S Labberton (0000-0002-0047-7103, Nasjonalforeningen for Folkehelsen), Ylva Helland (Folkehelseinstituttet, Forskning og analyse av helsetjenesten.), Thor Indseth (0000-0002-2727-332X, Folkehelseinstituttet, Forskning og analyse av helsetjenesten.)
Year2026
Volume67
Issue2
Pages1-12
Publication date2026-06-26
Peer ReviewedYes
Open AccessYes
TypeARTICLE
VenueTidsskrift for samfunnsforskning (JOURNAL)
Journal identifiersISSN: 0040-716X • E-ISSN: 1504-291X
PublisherScandinavian University Press (PUBLISHER • NO)
DOI10.18261/tfs.67.2.4
OpenAlexW7166192295
LanguageEN
References cited26

Det er en sammenheng mellom botid, indikatorer for integrering og bruk av helsetjenester. Barrierer når det gjelder helsetjenestebruk hos innvandrerforeldre kan påvirke barnas bruk av tjenester. Vi har undersøkt betydningen av slike barrierer ved å analysere forskjeller mellom barn med og barn uten innvandrerforeldre i risiko for diagnoser i spesialisthelsetjenesten, etter foreldrenes botid i Norge. I studien kombinerte vi data fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Utvalget besto av norskfødte barn med to, én eller ingen innvandrede foreldre i alderen 0 til 10 år i perioden 2008 til 2022 (N = 1 093 954). Hasardrater for somatiske diagnoser totalt og diagnoser for akutte infeksjonssykdommer og for utviklingsforstyrrelser ble beregnet med Cox-regresjoner for barn med innvandrerforeldre gruppert etter foreldrenes botid. Risikoen for en somatisk diagnose eller en luftveisinfeksjonsdiagnose var lavere blant dem med to innvandrerforeldre eller en innvandrermor med kort botid enn blant dem med norskfødte foreldre. Forskjellene avtok med botid. Risikoen for en ADHD-diagnose var lavere blant dem med innvandrerforeldre enn blant andre. For dem med en innvandrermor avtok forskjellene med botid. Resultatene tyder på at det er til stede barrierer som er knyttet til integrering, når det gjelder å oppsøke og bruke helsetjenester blant innvandrerforeldre med kortere botid i Norge

Barn · Context (archaeology) · Inductive method · Population · Homelessness and Social Issues · Interpreting and Communication in Healthcare · Migration, Health and Trauma

  • Access to Norwegian healthcare system – challenges for sub-Saharan African immigrants

    Open Access•Vivian N Mbanya, Laura Terragni et al.•International Journal for Equity…•2019

  • The influence of immigrant background and parental education on overweight and obesity in 8-year-old children in Norway

    Open Access•Bente Øvrebø, Marte Karoline Råberg Kjøllesdal et al.•BMC Public Health•2023

  • Language training, refugees' healthcare integration, and the next generation's health

    Open Access•Thang Dang•Journal of Development Economics•2025

  • Nativity, duration of residence and chronic health conditions in Australia

    Open Access•Santosh Jatrana, Samba Siva Rao Pasupuleti et al.•Social Science & Medicine•2014

Citation velocityhistorical
Highly citedNo

Tools

Open DOIOpen Access
Ethnos_APP • Open Source Project • MIT License • Frontend v2.0.0 • Privacy and Cookies • API Documentation: api.ethnos.app/docs • API Source Code: GitHub • DOI: 10.5281/zenodo.17049435 • Frontend Source Code: GitHub • DOI: 10.5281/zenodo.17050053 • cruz.rio.br • Expectantes Misericordiae