Fra rådgivning til underliggjøring
Dados Bibliográficos
AUTOR(ES) | |
---|---|
ANO | Não informado |
TIPO | Artigo |
PERIÓDICO | Sakprosa |
ISSN | 1502-6000 |
E-ISSN | 1502-6000 |
EDITORA | University of Bergen |
DOI | 10.5617/sakprosa.12329 |
ADICIONADO EM | 2025-08-18 |
Resumo
I 2001 utga sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen den nå klassiske boken Øyeblikkets tyranni. Rask og langsom tid i informasjonsalderen. Her reflekterer han over det han definerer som informasjonssamfunnets utilsiktede bivirkninger: stadig dårligere tid, et oppjaget tempo, svekket konsentrasjonsevne og 'en mer forvirret befolkning'. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan disse temaene videreføres og behandles i to fremtredende norske sakprosabøker som er utgitt på 2020-tallet: Bår Stenviks Det store spillet. Hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020) og Lena Lindgrens Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021). Hva forteller bøkene om den voldsomme teknologiske utviklingen de siste 20 årene? Og hvilke litterære strategier bruker forfatterne for å sirkle den inn og konfrontere den? Gjennom en komparativ lesning reflekterer jeg over hvordan klassiske essayistiske kvaliteter som selvrefleksjon og frihet blir reaktualisert i disse bøkene som skildrer en stadig mer omfattende og ofte overveldende teknologisk virkelighet. I likhet med Øyeblikkets tyranni dreier det seg om bøker som både beskriver sin samtid og som forsøker å svare på utfordringene i samtiden. I artikkelen viser jeg at svaret på 2020-tallet ta form av både tilbaketrekning, metarefleksjoner, allegori og underliggjøring. For å belyse dette henter jeg blant annet inspirasjon fra klassiske litteraturteoretiske tekster som Gerhard Haas' essayteori og Viktor B. Sjklovskis 'Kunsten som grep'.