Hjemløse laks og laksens hjem

Domestisering,fangenskap og tilhørighet langs norskekysten

Bibliographic Data

ID7340376
AuthorsMarianne Lien (Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo), Marianne Elisabeth Lien (0000-0002-5216-6219, University of Oslo, corresponding author)
Year2020
Volume31
Issue1-2
Pages116-128
Publication date2020-03-23
Peer ReviewedYes
Open AccessYes
TypeARTICLE
VenueNorsk antropologisk tidsskrift (JOURNAL)
Journal identifiersISSN: 0802-7285 • E-ISSN: 1504-2898
PublisherScandinavian University Press (PUBLISHER • NO)
DOI10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-10
OpenAlexW3013326377
LanguageEN
Citations received2
References cited23

Norge har verdens største bestand av Atlantisk villaks, men er også verdens største produsent av oppdrettslaks. I 2019 forsvant 289.570 laks fra norske oppdrettsanlegg i det fiskeridirektoratet registrerer som «rømningshendelser». Omfanget av «rømt oppdrettslaks» utgjør mer enn halvparten av all villaks som hvert år kommer opp i norske vassdrag for å gyte. Lakseindustrien er dermed både ekstremt lønnsom, og en varslet økologisk katastrofe. Men har oppdrettslaksen egentlig rømt? Eller burde den beskrives som hjemløs? I denne artikkelen belyser jeg hvordan ideer om hjem, fangenskap og tilhørighet er med å konstituere domestiseringspraksis av laks i oppdrettsanlegg og forvaltningspraksis i vassdrag. Gjennom å sammenstille domestiseringspraksiser med debatten om fremmede arter, viser jeg hvordan ideen om hjem rommer både stedlig tilhørighet og genetisk slektskap, men kommer til kort i møtet med laks som forflytter seg fra merda og oppover elva. Gjennom å forsøke å betrakte merda fra laksens perspektiv, utforsker jeg språket i beskrivelser av dyrs livsbetingelser og deres forhold til mennesker. Teksten er basert på langvarig etnografisk interesse for lakseoppdrett og domestisering

Art · Humanities · Political science · Culinary Culture and Tourism · Geographies of human-animal interactions · Indigenous Studies and Ecology · Philosophy

Tools

Open DOIOpen Access