Nefissa Naguib

Det er veldig spennende for meg som utviklingsforsker å lese og anmelde en antropologisk bok om menn og mat i Egypt. Som utviklingsforsker og foreleser i utviklingsstudier har jeg alltid hatt en forkjærlighet for antropologiske tekster, og jeg har også i min undervisning forsøkt å finne tekster som kan «snakke til» utviklingsstudenter på en slik måte at de ser betydningen av å forstå folk i deres hverdagsliv. I boken får leseren mulighet til dette. Vi inviteres inn i menns hverdagsliv og i hverdagslivets gjøren og væren gjennom et fokus på deres forhold til mat. Et slikt empirisk nedslagsfelt er spesielt interessant. I utviklingsdiskursen strever vi fremdeles med kjønnede fortellinger som plasserer kvinner i hjertet av den hjemlige sfæren – og da spesielt som omsorgspersoner der mat er sentralt. Naguib argumenterer for at et fokus på mat vil gi nettopp den inngangen som er nødvendig for å komplisere bildet av menns betydning og rolle, ikke bare i familien og hjemmesfæren, men også i samfunnet for øvrig. Hun vil bak stereotypier og sier selv at det er nødvendig å forstå arabiske menn som noe mer enn «sullen, affectionless and sunk in relational poverty» (2016: 30). Nurturing Masculinities

Art · Sociology · Agriculture, Land Use, Rural Development · Foucault, Power, and Ethics · Social Science and Policy Research