Harald Espeli
Biographic Data
| ID | 5005802 |
|---|---|
| NAME | Harald Espeli |
| GIVEN NAMES | Harald |
| FAMILY NAME | Espeli |
| SIGNATURE | ESPELI H |
| AFFILIATIONS | BI Norwegian Business School |
| ORCID | 0000-0001-8253-4097 |
| VERIFIED | Yes |
| TOTAL WORKS | 16 |
| TOTAL CITATIONS | 9 |
| AUTHOR COUNT | 16 |
| EDITOR COUNT | 0 |
| FIRST PUBLICATION YEAR | 1994 |
| LATEST PUBLICATION YEAR | 2026 |
| H-INDEX | 2 |
En avgift som ikke traff spesielt godt»
I mellomkrigstiden var arveavgiften et perifert spørsmål i Arbeiderpartiets skattepolitikk både statsfinansielt og politisk/ideologisk. I denne artikkelen blir partiets holdning til arveavgiften fra 1945 og frem til arveavgiften ble avviklet av Solberg-regjeringen (2013–2021) med virkning fra 2014 belyst. Avviklingen skjedde etter at den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen hadde tapt stortingsvalget høsten 2013. Etter 2013 har Arbeiderpartiet avvis…
Arbeiderpartiets syn på arveavgiften 1906–1939
I artikkelen behandler jeg Arbeiderpartiets syn på arveavgiften frem til 1939 som beskatningsform og statlig inntektskilde og som virkemiddelmiddel. Arbeiderpartiets skattepolitikk er lite undersøkt, arveavgiften i enda mindre grad. Partiet hadde programformuleringer om progressiv arveavgift. Politikkutformingen ble overlatt til partiets medlemmer av finanskomiteen, hvor Christopher Hornsrud var den mest sentrale. Hornsrud ønsket høyere avgiftsfr…
Arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning (1915–1940)
Statlig minstelønnsregulering stod i varierende grad på den politiske dagsorden fra 1915 til 1940. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan arbeiderbevegelsen, det vil si Landsorganisasjonen, relevante fagforbund og arbeiderpartiene så på slik lovregulering. Arbeiderbevegelsen støttet de to minstelønnslovene vedtatt i 1918 til fordel for ressurssvake grupper fordi disse vanskelig kunne bedre sin situasjon på kort sikt gjennom effektiv fagorganiser…
Handelslønnsloven 1918–1925 – et lokalhistorisk perspektiv
Artikkelen beskriver og analyserer i hvilken grad og hvordan minstelønnsloven for underordnede handelsfolk av 1918 ble innført og eventuelt avviklet i norske kommuner frem til loven ble avviklet i 1925. 40 kommuner innførte loven i hele eller deler av perioden loven gjaldt, hvorav de fleste var større byer. Minstelønnsloven omfattet de fleste funksjonærer i privat sektor og var en radikal reguleringsform som krevde kommunestyrevedtak for å bli in…
Minstelønnsreguleringene i loven om industrielt hjemmearbeid 1918–1995
Norges første og mest langvarige minstelønnslov, loven om industrielt hjemmearbeid, ble vedtatt enstemmig av Stortinget i januar 1918. Det var en tidsbegrenset lov for fem år som ble forlenget to ganger før den i 1933 ble gjort permanent. Bare et par ganger på 1920-tallet var det parlamentarisk strid om lovens utforming. Hjemmearbeidsloven skulle kontrollere lønns- og arbeidsforhold ved produksjon av klær og andre produkter av industriell karakte…
Minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925
I 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for…
Insurance cartels and state policies in Norway, 1870s–1990s
This paper analyses the prolonged nature of two related cartels in life and non-life insurance, in Norway. Insurance cartels and the role of the state are rarely studied in cartel research, although such cartels are common. Cartels played an important role in creating trust and stability in the formative years of the Norwegian insurance industry. In life insurance, premiums are paid sometimes decades in advance. Reducing high transaction costs ca…
Pensjonstrygden for statens arbeidere blir til (1917–1951)
I 1950 vedtok Stortinget loven om pensjonstrygd for statens arbeidere med virkning fra 1951. Dermed fikk statens time- eller akkordlønte arbeidere – som ikke arbeidet i militærbedriftene, Sølvverket på Kongsberg eller i NSBs verksteddrift – for første gang en rettighetsbasert tjenestepensjon. Pensjonstrygden omfattet først og fremst bygg- og anleggsarbeidere i samferdselsetatene, men også rengjøringspersonalet i NSB og snart også arbeiderne i mil…
The Beginnings of Modern Collective Occupational Pensions in Business in Scandinavia, Ca. 1900–1930
The first three decades of the 20th century marked the beginning of modern collective occupational pensions for salaried business employees in the three Scandinavian countries. Pension premiums were derived from actuarial principles and pension entitlement was financially and legally secured. Relatively few salaried business employees were covered by these new occupational pension schemes until the 1930s. There were similar developments as well a…
Statens arbeideres tjenestepensjoner (1814–1917)
Tjenestepensjonsordningene for statens arbeidere mellom 1814 og 1917 er lite undersøkt. Her behandles alders-, uføre- og enkepensjoner. Det var fire hovedgrupper arbeidere i staten; for det første arbeiderne på Sølvverket på Kongsberg, der pensjonsordningen fra eneveldet ble videreutviklet til en rettighetsbasert pensjonsordning. For det andre arbeiderne ved statlige militærbedrifter som i hovedsak kopierte pensjonsordningen fra Sølvverket. På Ko…
‘Cooperation on a purely matter-of-fact basis’
Recent publications have addressed the issue of the financial contribution of occupied countries to the German war economy from 1939 until 1945. Occupied countries contributed between 25 and 30% of the total German war costs. According to recent calculations, the Norwegian contribution has been between 6 and 7% of the occupied countries' total contribution; per capita the Norwegian war tribute was twice the average of the occupied West-European c…
Economic Consequences Of The German Occupation Of Norway, 1940–1945
Since the liberation from the German occupation of 1940–1945, the dominant national narrative has been of the far-reaching exploitation and destruction of the Norwegian economy by the occupant forces. The scholarly basis for this narrative was a book written by Odd Aukrust and Petter Jacob Bjerke in 1945. The narrative formed an important basis for the Norwegian variant of economic reconstruction following liberation and has also dominated histor…
The German occupation and its consequences for the composition and changes of Norwegian business elites
The German occupation had dramatic consequences on the pre-war political and military elites in Norway, due to the ways in which they behaved during German rule. These elites were almost completely replaced by a younger generation of men. The occupation had no comparable effect on prewar business elites. In light of the pre-war economic elites’ extensive economic collaboration with the Germans starting immediately after the occupation, a differen…
Prelude to Extreme Protectionism? Norwegian Agricultural Protectionism in a West-European Context, 1850–1940
The topic of the article is to offer a new interpretation of the history of Norway's agricultural protectionism in a West-European context. Agricultural protectionism was not deeply rooted economically, politically or institutionally prior to the Second World War. Before the First World War the most commercially oriented part of Norwegian agriculture – milk production and the dairy industry – was export-oriented. Norway was the last country to jo…
Protectionism, lobbying and innovation. perspectives on the development of the Norwegian textile industry, especially since 1940
Since the 1950s the Norwegian textile industry has experienced a prolonged decline that has been more marked than in other OECD countries. In trying to explain this decline the author emphasizes path dependence or the importance of history and political factors. Since the late 1890s the Norwegian textile industry seems to have worked more assiduosly to gain protection than to adjust and be innovative in relation to changing market conditions and …
Norway and the green pool 1952–1954
(1994). Norway and the green pool 1952–1954. Scandinavian Journal of History: Vol. 19, No. 4, pp. 327-348
Minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925
I 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for…
Statens arbeideres tjenestepensjoner (1814–1917)
Tjenestepensjonsordningene for statens arbeidere mellom 1814 og 1917 er lite undersøkt. Her behandles alders-, uføre- og enkepensjoner. Det var fire hovedgrupper arbeidere i staten; for det første arbeiderne på Sølvverket på Kongsberg, der pensjonsordningen fra eneveldet ble videreutviklet til en rettighetsbasert pensjonsordning. For det andre arbeiderne ved statlige militærbedrifter som i hovedsak kopierte pensjonsordningen fra Sølvverket. På Ko…
Economic Consequences Of The German Occupation Of Norway, 1940–1945
Since the liberation from the German occupation of 1940–1945, the dominant national narrative has been of the far-reaching exploitation and destruction of the Norwegian economy by the occupant forces. The scholarly basis for this narrative was a book written by Odd Aukrust and Petter Jacob Bjerke in 1945. The narrative formed an important basis for the Norwegian variant of economic reconstruction following liberation and has also dominated histor…
Arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning (1915–1940)
Statlig minstelønnsregulering stod i varierende grad på den politiske dagsorden fra 1915 til 1940. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan arbeiderbevegelsen, det vil si Landsorganisasjonen, relevante fagforbund og arbeiderpartiene så på slik lovregulering. Arbeiderbevegelsen støttet de to minstelønnslovene vedtatt i 1918 til fordel for ressurssvake grupper fordi disse vanskelig kunne bedre sin situasjon på kort sikt gjennom effektiv fagorganiser…
Minstelønnsreguleringene i loven om industrielt hjemmearbeid 1918–1995
Norges første og mest langvarige minstelønnslov, loven om industrielt hjemmearbeid, ble vedtatt enstemmig av Stortinget i januar 1918. Det var en tidsbegrenset lov for fem år som ble forlenget to ganger før den i 1933 ble gjort permanent. Bare et par ganger på 1920-tallet var det parlamentarisk strid om lovens utforming. Hjemmearbeidsloven skulle kontrollere lønns- og arbeidsforhold ved produksjon av klær og andre produkter av industriell karakte…
The Beginnings of Modern Collective Occupational Pensions in Business in Scandinavia, Ca. 1900–1930
The first three decades of the 20th century marked the beginning of modern collective occupational pensions for salaried business employees in the three Scandinavian countries. Pension premiums were derived from actuarial principles and pension entitlement was financially and legally secured. Relatively few salaried business employees were covered by these new occupational pension schemes until the 1930s. There were similar developments as well a…
Norway and the green pool 1952–1954
(1994). Norway and the green pool 1952–1954. Scandinavian Journal of History: Vol. 19, No. 4, pp. 327-348
Protectionism, lobbying and innovation. perspectives on the development of the Norwegian textile industry, especially since 1940
Since the 1950s the Norwegian textile industry has experienced a prolonged decline that has been more marked than in other OECD countries. In trying to explain this decline the author emphasizes path dependence or the importance of history and political factors. Since the late 1890s the Norwegian textile industry seems to have worked more assiduosly to gain protection than to adjust and be innovative in relation to changing market conditions and …
Prelude to Extreme Protectionism? Norwegian Agricultural Protectionism in a West-European Context, 1850–1940
The topic of the article is to offer a new interpretation of the history of Norway's agricultural protectionism in a West-European context. Agricultural protectionism was not deeply rooted economically, politically or institutionally prior to the Second World War. Before the First World War the most commercially oriented part of Norwegian agriculture – milk production and the dairy industry – was export-oriented. Norway was the last country to jo…
The German occupation and its consequences for the composition and changes of Norwegian business elites
The German occupation had dramatic consequences on the pre-war political and military elites in Norway, due to the ways in which they behaved during German rule. These elites were almost completely replaced by a younger generation of men. The occupation had no comparable effect on prewar business elites. In light of the pre-war economic elites’ extensive economic collaboration with the Germans starting immediately after the occupation, a differen…
Economic Consequences Of The German Occupation Of Norway, 1940–1945
Since the liberation from the German occupation of 1940–1945, the dominant national narrative has been of the far-reaching exploitation and destruction of the Norwegian economy by the occupant forces. The scholarly basis for this narrative was a book written by Odd Aukrust and Petter Jacob Bjerke in 1945. The narrative formed an important basis for the Norwegian variant of economic reconstruction following liberation and has also dominated histor…
‘Cooperation on a purely matter-of-fact basis’
Recent publications have addressed the issue of the financial contribution of occupied countries to the German war economy from 1939 until 1945. Occupied countries contributed between 25 and 30% of the total German war costs. According to recent calculations, the Norwegian contribution has been between 6 and 7% of the occupied countries' total contribution; per capita the Norwegian war tribute was twice the average of the occupied West-European c…
The Beginnings of Modern Collective Occupational Pensions in Business in Scandinavia, Ca. 1900–1930
The first three decades of the 20th century marked the beginning of modern collective occupational pensions for salaried business employees in the three Scandinavian countries. Pension premiums were derived from actuarial principles and pension entitlement was financially and legally secured. Relatively few salaried business employees were covered by these new occupational pension schemes until the 1930s. There were similar developments as well a…
Statens arbeideres tjenestepensjoner (1814–1917)
Tjenestepensjonsordningene for statens arbeidere mellom 1814 og 1917 er lite undersøkt. Her behandles alders-, uføre- og enkepensjoner. Det var fire hovedgrupper arbeidere i staten; for det første arbeiderne på Sølvverket på Kongsberg, der pensjonsordningen fra eneveldet ble videreutviklet til en rettighetsbasert pensjonsordning. For det andre arbeiderne ved statlige militærbedrifter som i hovedsak kopierte pensjonsordningen fra Sølvverket. På Ko…
Insurance cartels and state policies in Norway, 1870s–1990s
This paper analyses the prolonged nature of two related cartels in life and non-life insurance, in Norway. Insurance cartels and the role of the state are rarely studied in cartel research, although such cartels are common. Cartels played an important role in creating trust and stability in the formative years of the Norwegian insurance industry. In life insurance, premiums are paid sometimes decades in advance. Reducing high transaction costs ca…
Pensjonstrygden for statens arbeidere blir til (1917–1951)
I 1950 vedtok Stortinget loven om pensjonstrygd for statens arbeidere med virkning fra 1951. Dermed fikk statens time- eller akkordlønte arbeidere – som ikke arbeidet i militærbedriftene, Sølvverket på Kongsberg eller i NSBs verksteddrift – for første gang en rettighetsbasert tjenestepensjon. Pensjonstrygden omfattet først og fremst bygg- og anleggsarbeidere i samferdselsetatene, men også rengjøringspersonalet i NSB og snart også arbeiderne i mil…
Minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925
I 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for…
Minstelønnsreguleringene i loven om industrielt hjemmearbeid 1918–1995
Norges første og mest langvarige minstelønnslov, loven om industrielt hjemmearbeid, ble vedtatt enstemmig av Stortinget i januar 1918. Det var en tidsbegrenset lov for fem år som ble forlenget to ganger før den i 1933 ble gjort permanent. Bare et par ganger på 1920-tallet var det parlamentarisk strid om lovens utforming. Hjemmearbeidsloven skulle kontrollere lønns- og arbeidsforhold ved produksjon av klær og andre produkter av industriell karakte…
Handelslønnsloven 1918–1925 – et lokalhistorisk perspektiv
Artikkelen beskriver og analyserer i hvilken grad og hvordan minstelønnsloven for underordnede handelsfolk av 1918 ble innført og eventuelt avviklet i norske kommuner frem til loven ble avviklet i 1925. 40 kommuner innførte loven i hele eller deler av perioden loven gjaldt, hvorav de fleste var større byer. Minstelønnsloven omfattet de fleste funksjonærer i privat sektor og var en radikal reguleringsform som krevde kommunestyrevedtak for å bli in…
Arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning (1915–1940)
Statlig minstelønnsregulering stod i varierende grad på den politiske dagsorden fra 1915 til 1940. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan arbeiderbevegelsen, det vil si Landsorganisasjonen, relevante fagforbund og arbeiderpartiene så på slik lovregulering. Arbeiderbevegelsen støttet de to minstelønnslovene vedtatt i 1918 til fordel for ressurssvake grupper fordi disse vanskelig kunne bedre sin situasjon på kort sikt gjennom effektiv fagorganiser…
Arbeiderpartiets syn på arveavgiften 1906–1939
I artikkelen behandler jeg Arbeiderpartiets syn på arveavgiften frem til 1939 som beskatningsform og statlig inntektskilde og som virkemiddelmiddel. Arbeiderpartiets skattepolitikk er lite undersøkt, arveavgiften i enda mindre grad. Partiet hadde programformuleringer om progressiv arveavgift. Politikkutformingen ble overlatt til partiets medlemmer av finanskomiteen, hvor Christopher Hornsrud var den mest sentrale. Hornsrud ønsket høyere avgiftsfr…
En avgift som ikke traff spesielt godt»
I mellomkrigstiden var arveavgiften et perifert spørsmål i Arbeiderpartiets skattepolitikk både statsfinansielt og politisk/ideologisk. I denne artikkelen blir partiets holdning til arveavgiften fra 1945 og frem til arveavgiften ble avviklet av Solberg-regjeringen (2013–2021) med virkning fra 2014 belyst. Avviklingen skjedde etter at den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen hadde tapt stortingsvalget høsten 2013. Etter 2013 har Arbeiderpartiet avvis…
Political science (10 works) · Economics (7 works) · European and International Law Studies (6 works) · Norwegian (6 works) · Law (5 works) · Geography (4 works) · History (4 works) · Business (3 works) · Economy (3 works) · German (3 works)