Haakon Hegsvold Sørlie
Biographic Data
| ID | 9503214 |
|---|---|
| NAME | Haakon Hegsvold Sørlie |
| GIVEN NAMES | Haakon Hegsvold |
| FAMILY NAME | Sørlie |
| SIGNATURE | SØRLIE H H |
| AFFILIATIONS | red.sekretær |
| VERIFIED | No |
| TOTAL WORKS | 7 |
| TOTAL CITATIONS | 0 |
| WORKS AS AUTHOR | 7 |
| WORKS AS EDITOR | 0 |
| FIRST PUBLICATION YEAR | 2022 |
| LATEST PUBLICATION YEAR | 2026 |
| H-INDEX | 0 |
Innhogg og utsyn om trolldom og magi i Norge på 1600- og 1700-tallet
Hverdagsmagi, kloke folk og det magiske markedet i Norge ca. 1690–1730
I artikkelen undersøkes det hvordan troen på magi levde videre i Norge utover på 1700-tallet. Med utgangspunkt i Tabitha Stanmores definisjoner av hverdagsmagi og tjenestemagi forstås magiske ritualer som et verktøy for å håndtere konkrete hverdagslige situasjoner. I artikkelen løftes dessuten «kloke folk» frem som magiske spesialister. De tilbød magiske handlinger som tjenester og varer på den magiske markedsplassen. Empirisk baserer artikkelen …
En oversett type lensherrevikar
Den gjennomgripende bruken av vikarer og fullmektiger var et av særpregene ved lensvesenet som forvaltningssystem i Danmark-Norge. Forskningen på disse vikarene og fullmektigene har hovedsakelig dreid seg om fogdene og fogdevesenet. Denne artikkelen retter fokuset mot de vikarene som ble oppnevnt til å forvalte slottsloven i lensherrens fravær. Undersøkelsen viser hvordan begrepet «slottslov» endret seg fra å betegne ansvaret for en festning til …
Frå redaksjonen
Fra redaksjonen
Fra redaksjonen
Geistlighetens rolle i trolldomsprosessene
Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne forståelsen har geistlighetens deltagelse i trolldomsprosessene blitt sett på som et uttrykk for statens styrkede posisjon og inngripen i lokalsamfunn…
No prominent works on this page.
Geistlighetens rolle i trolldomsprosessene
Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne forståelsen har geistlighetens deltagelse i trolldomsprosessene blitt sett på som et uttrykk for statens styrkede posisjon og inngripen i lokalsamfunn…
Frå redaksjonen
Fra redaksjonen
Fra redaksjonen
En oversett type lensherrevikar
Den gjennomgripende bruken av vikarer og fullmektiger var et av særpregene ved lensvesenet som forvaltningssystem i Danmark-Norge. Forskningen på disse vikarene og fullmektigene har hovedsakelig dreid seg om fogdene og fogdevesenet. Denne artikkelen retter fokuset mot de vikarene som ble oppnevnt til å forvalte slottsloven i lensherrens fravær. Undersøkelsen viser hvordan begrepet «slottslov» endret seg fra å betegne ansvaret for en festning til …
Innhogg og utsyn om trolldom og magi i Norge på 1600- og 1700-tallet
Hverdagsmagi, kloke folk og det magiske markedet i Norge ca. 1690–1730
I artikkelen undersøkes det hvordan troen på magi levde videre i Norge utover på 1700-tallet. Med utgangspunkt i Tabitha Stanmores definisjoner av hverdagsmagi og tjenestemagi forstås magiske ritualer som et verktøy for å håndtere konkrete hverdagslige situasjoner. I artikkelen løftes dessuten «kloke folk» frem som magiske spesialister. De tilbød magiske handlinger som tjenester og varer på den magiske markedsplassen. Empirisk baserer artikkelen …
Computer Science (3 works) · European and International Law Studies (3 works) · Globalization and political ideologies (2 works) · History (2 works) · Indigenous Studies and Ecology (2 works) · Political science (2 works) · Criminal Justice and Corrections Analysis (1 work) · Culinary Culture and Tourism (1 work) · Customer care (1 work) · Foreign policy (1 work)