Hverdagsmagi, kloke folk og det magiske markedet i Norge ca. 1690–1730

Bibliographic Data

ID21331553
AuthorsHaakon Hegsvold Sørlie (Historisk institutt, Høgskulen i Volda, og Institutt for historiske fag, NTNU Master 2020, corresponding author)
Year2026
Volume105
Issue1
Pages49-65
Publication date2026-04-27
Open AccessYes
TypeARTICLE
VenueHistorisk tidsskrift (JOURNAL)
Journal identifiersISSN: 0018-263X • E-ISSN: 1504-2944
PublisherScandinavian University Press (PUBLISHER • NO)
DOI10.18261/ht.105.1.5
OpenAlexW7156185629
LanguageEN
Citations received1
References cited15

I artikkelen undersøkes det hvordan troen på magi levde videre i Norge utover på 1700-tallet. Med utgangspunkt i Tabitha Stanmores definisjoner av hverdagsmagi og tjenestemagi forstås magiske ritualer som et verktøy for å håndtere konkrete hverdagslige situasjoner. I artikkelen løftes dessuten «kloke folk» frem som magiske spesialister. De tilbød magiske handlinger som tjenester og varer på den magiske markedsplassen. Empirisk baserer artikkelen seg på en gjennomgang av tingbøkene fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag. Undersøkelsen viser at magi fortsatt ble brukt til hverdagslige formål av både allmuen og de kloke. Sistnevnte spesialiserte seg på flere magiske tjenester, og prisen kunne variere avhengig av utøverens renommé, vanskelighetsgrad på tjenesten og risikoen for å bli tatt av myndighetene. Rettssakene viser at enkelte aktører på det magiske markedet var ettertraktede, mens andre var omstreifere som måtte skape sin egen inntektskilde

Customer care · Order (exchange) · Work (physics) · Culinary Culture and Tourism · Globalization and political ideologies · Indigenous Studies and Ecology

Tools

Open DOIOpen Access