Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid

Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare. Abstract in English:Norway’s handling of knowledge relations with states outside its security cooperationNorwegian authorities have for several years actively promoted internationalization of the knowledge sector. This includes collaboration with authoritarian countries such as China and Russia, which are not part of Norway’s security cooperation. However, in the last few years, we have seen a clear turn towards questions of national security and the status of liberal norms garnering more attention, also with consideration to knowledge relations. We observe this in sharper warnings from the security services, revised legislation and regulations and new guidelines for knowledge collaboration with countries such as China and Russia. In this article we study these changes and discuss their possible implications. Empirically, we build on survey and interview data, and we examine policy documents and media reports on relevant incidents. In terms of theory, we draw on explanations grounded in the geopolitics and securitization literature. We argue that measures that are introduced to protect national security and liberal norms may also limit the operational space for independent research and thus change the parameters for academic freedom, especially in relation to activities with connection to actors from non-allied states. To avoid unnecessarily restrictive conditions, researchers and their institutions should actively demonstrate and communicate how they work to ensure responsibility in their knowledge relations. This is especially important in situations where ethical and security-related challenges are obvious

Geography · European and International Law Studies · International Science and Diplomacy

• Innledning. Norden og kunnskapssamarbeid med autoritære og ikke-allierte stater

  Open Access•Hans Jørgen Gåsemyr•Internasjonal politikk•2024

  Add to list

• Governing the de-risking agenda

  Open Access•Hans Lundin, Tommy Shih•Education Inquiry•2026

  Add to list

• Security

  Barry Buzan, Ole Waever et al.•Security•1997

  Add to list

• Securitization Theory. How Security Problems Emerge and Dissolve

  Thierry Braspenning, Thierry Balzacq•Securitization Theory. How…•2010

  Add to list

• Conducting the Study of Geopolitics

  Open Access•Tomasz Klin•Political Studies Review•2016

  Add to list