Norges relasjon med Kina i 70 år

Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt

Bibliographic Data

ID12964448
AuthorsJo Inge Bekkevold (Norwegian Defence University College, corresponding author)
Year2021
Volume79
Issue1
Publication date2021-02-11
Peer ReviewedYes
Open AccessYes
TypeARTICLE
VenueInternasjonal politikk (JOURNAL)
Journal identifiersISSN: 1891-1757 • E-ISSN: 0020-577X
PublisherCappelen Damm Akademisk (PUBLISHER • NO)
DOI10.23865/intpol.v79.2574
OpenAlexW3138823295
LanguageEN
Citations received2
References cited28

Norges relasjon til Kina har siden anerkjennelsen av Folkerepublikken i januar 1950 blitt utøvd i et spenn mellom småstatsrealisme og småstatsidealisme. Norges handlingsrom og politikk overfor stormakten Kina utformes i et samspill mellom nasjonale og internasjonale faktorer, men i tråd med teoriretningen ny-klassisk realisme har strukturene i det internasjonale systemet størst forklaringskraft. Som en liten stat må Norge manøvrere i forhold til stormaktenes maktbalanse og rivalisering for å sikre sin egen velferd og sikkerhet. Norge valgte i 1949 å inngå i en allianse med USA gjennom NATO, og dette har siden vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norges handlingsrom vis-a-vis Kina er dermed til enhver tid påvirket av USAs forhold til Kina. Denne artikkelen trekker de lange linjer i norsk Kina-politikk over syv tiår, fra 1950 til 2020. Med en ambisjon om global orden som et ekstra sikkerhetsnett var Norge tidlig ute med å anerkjenne Kina og støttet landets inntreden i FN-systemet, men den kalde krigen begrenset relasjonene. USAs engasjement av Kina på begynnelsen av 1970-tallet var et vendepunkt i norsk Kina-politikk. Den tiltakende rivaliseringen mellom USA og Kina de siste år gjør at norsk Kina-politikk nå igjen står overfor et vendepunkt, i retning av redusert handlingsrom og engasjement. Abstract in English: Norway’s relationship with China over the Past 70 Years: A Small State’s Idealism and Realism with Respect to a Great PowerFrom recognizing the People’s Republic of China in 1950 until today, both realism and idealism as well as domestic and international level factors have informed Norway’s relationship with China. Nonetheless, this article finds that in accordance with neo-classical realism, international system variables have the strongest explanatory value on Norway’s China policy. Since joining NATO in 1949, Norway’s alliance with the United States has been the pillar in Norway’s defence and security policy. Norway’s room for maneuver crafting and implementing its China policy is consequently strongly affected by the ups and downs in Sino-U.S. relations. Unlike the United States, Norway recognized the PRC in 1950 and supported China’s entry into the UN system, but the Cold War restricted Norway from further developing its relations with China. The Sino-U.S. rapprochement in the early 1970s enabled Norway to engage China, and the end of the Cold War in 1989 enabled Norway to widen its engagement to include issues such as environment and climate change, human rights and welfare policies. Nevertheless, after five decades of engagement, Norway’s approach to China is currently once again changing as the result of an intensified Sino-U.S. rivalry and a changing threat perception of China across Europe

Political science · European and International Law Studies · International Development and Aid · International Relations and Foreign Policy

Tools

Open DOIOpen Access