Mellom politikk og statistikk
Globale fellesgoder i utviklingspolitikken
Bibliographic Data
| ID | 6072883 |
|---|---|
| Authors | Rune Jansen Hagen (0000-0001-5771-5531, University of Bergen), Hilde Selbervik (Chr. Michelsen Institute) |
| Year | 2022 |
| Volume | 80 |
| Issue | 3 |
| Publication date | 2022-09-05 |
| Peer Reviewed | Yes |
| Open Access | Yes |
| Type | ARTICLE |
| Venue | Internasjonal politikk (JOURNAL) |
| Journal identifiers | ISSN: 1891-1757 • E-ISSN: 0020-577X |
| Publisher | Cappelen Damm AS - Cappelen Damm Akademisk (PUBLISHER) |
| DOI | 10.23865/intpol.v80.3531 |
| OpenAlex | W4294791966 |
| Language | EN |
| Citations received | 3 |
| References cited | 7 |
Bærekraftsmålene har gitt klassiske spørsmål innenfor utviklingspolitikken ny relevans: Hvem skal betale for globale fellesgoder? Kan man bruke bistand til dette formålet, eller bør den reserveres for innsats i spesifikke fattige land? I denne artikkelen undersøker vi hvordan DAC-landene, som kollektiv og hver for seg, forholder seg til disse temaene. Vi finner at de sliter med å følge en konsistent linje. Vi mener norske myndigheter kan tjene på å konseptualisere internasjonale fellesgoder bedre. Da blir det for det første enklere å ha en prinsipiell holdning til finansieringen av dem. For det andre kan en slik forståelse gi grunnlag for en strategisk tilnærming til nye initiativer. Det er liten grunn til å tro at man vil ha mye større budsjetter til rådighet fremover. Teorien viser dessuten at man må forvente at det er optimalt å bruke skreddersøm for å fremskaffe ulike fellesgoder. Det krever detaljkunnskap. Vi trenger større forståelse av hvordan eksisterende multilaterale organisasjoner og mekanismer som håndterer både bistand og globale fellesgoder virker. Vi trenger dessuten mer innsikt i hvordan dagens multilaterale system fungerer på ulike felt. Norge kan og bør bidra til det globale fellesgodet som denne typen kunnskap utgjør. Abstract in EnglishBetween Politics and Statistics: Global Collective Goods and Development PolicyThe adoption of the Sustainable Development Goals has revived some classical issues in development policy: Who should pay for global collective goods? Can foreign aid be used for this purpose, or should such financing be reserved for efforts in specific poor countries? In this article we investigate how the members of the Development Assistance Committee of the OECD, collectively as well as individually, approach these questions. We find that they struggle to be consistent. In our opinion, the Norwegian government could gain from developing a better conceptualisation of global collective goods. This will first of all make it easier to have a consistent policy with respect to financing them. Secondly, such a conceptualisation will allow for a more strategic approach to new initiatives. Going forward, aid budgets are unlikely to grow much. Moreover, theory demonstrates that it is in general optimal to tailor the provision of different collective goods to the peculiarities of each case. This implies that expertise is essential. We need a better understanding of the functioning of existing multilateral organisations and mechanisms that manage both aid and global collective goods. In addition, more knowledge about the workings of the current multilateral system in different fields is required. Such knowledge is a global collective good and Norway could and should contribute to its provision
Humanities · Political science · Sociology · International Development and Aid · Philosophy
| Unique citing works | 3 |
|---|---|
| Citations per year | 0,6 |
| Citation span | 2021 - 2025 (5) |
| Citation velocity | recent |
| Highly cited | No |
| Citation types | Neutral: 1 |